Ny design på Brukshundposten

I vår ble jeg spurt om å ta over for Gerd Backe som redaktør i Brukshundposten. Jeg sa selvfølgelig ja, og plutselig hadde jeg nær total kontroll over Drammens Brukshundklubbs medlemsblad. Mohaha! Makt!

Jeg har jobbet i bittesmå publikasjoner og litt større publikasjoner, og det som er så kult med de små er at vi som lager bladet har en helt unik nærhet til det ferdige produktet. Styret i klubben ga meg egentlig fått full frihet til å lage mitt drømmeblad. Men hva drømmer Ingvild om?

Den perfekte Brukshundposten, slik jeg ser det, er et blad som er laget av medlemmene, for medlemmene. Det er et blad som ivaretar klubbens stolte, lange tradisjon, og som samtidig er i utvikling. Det er et blad som er inkluderende, og som viser mangfoldet i klubben. Det er et blad med integretet og mot, som tar opp reele saker og bidrar til et sunt, robust sosialt miljø. Et blad som styrker demokratiet, samholdet og stoltheten over klubben. 

Ikke småtterier altså. 

For å lage dette perfekte bladet har jeg jobbet med det visuelle uttrykket, med innholdet, og med prosess. Og til glede for de som måtte være interessert i sånt så skal jeg nå si litt mer om hvert av disse tre punktene. 

Det visuelle

Før jeg kom inn ble bladet laget på trykkeriet, og hele bladet trengte litt kjærlighet og modernisering. Jeg liker å gjøre ting litt anderledes, så jeg hadde egentlig bestemt meg på forhånd for at jeg ville ha tittelen på siden, ikke på toppen av forsiden. 

Dette er et litt sært design, ingen gjør det sånn. En viktig grunn er at blader skal stå i bladhylla, og hvis tittelen ikke står på toppen så vises den ikke. Jeg ville også ha en ny font i overskriften, som skulle være lettlest, vakker, leken og uhøytidelig - slik som klubben er ;-)

Man skal aldri forelske seg i sin første ide, og motvillig måtte jeg innse at det ville se bedre ut med tittelen på toppen. Jeg satte den på skrå for at den skulle bli mer dynamisk, og legg også merke til at jeg ikke har tenkt å ha en fast farge. Fargene på fonten er hentet fra bildet, for å knytte det hele sammen. 

 Som dere ser har jeg jobbet med flere ulike bilder. Alle bildene er hentet fra nett (unntatt det siste, rosa, som jeg har tatt selv på Hundefestivalen). Ved å bruke forskjellige bilder får jeg sjekket at designet er robust, dvs at designet på forsiden vil fungere selv om bildene skifter. Jeg får også testet hvilke bilder som ser bra ut på forsiden, og det er greit å ha i bakhodet når man senere skal ut å fotografere.

Jeg fortsatte å prøve meg fram med ulike ideer, blant annet bølgete bakgrunn bak logoen. Jeg likte fonten brukt i midten veldig godt, men gikk til slutt bort fra den fordi jeg ønsket mer plass til bildet, altså smalere tittel, og en enda litt "søtere" look. Et problem med det midterste designet var også at det ble mye hvitt tomrom til høyre for logoen, og når jeg prøvde å sette tekst eller et designelement der ble det bare rot. Men så ble jeg endelig fornøyd, og den rosa forsiden er det designet jeg valgte å gå for. Bare synd jeg ikke kunne bruke bildet, fordi den hyggelige damen ikke var medlem i klubben.

Planen var hele tiden å ha hund på forsiden. Selvfølgelig, dette er tross alt Brukshundposten. Men ting går sjelden helt etter planen, og dette bildet av dugnadsfolk var så koselig at jeg bare måtte gå for det som forside.

Også inne i bladet ble det nye fonter og ny stil. I brødteksten gikk jeg for en gammel klassiker, Minion pro. Jeg valgte å bruke gratisfonten Source Sans Pro i overskrifter. Den har flere varianter, fra ultralight til black og er i det hele tatt en knallbra font som anbefales! Fonten er ganske nøytral, for å få litt smell i overskriftene kombinerer jeg veldig tynn og veldig fet skrift. Jeg har også en veldig særegen font i uthevet sitat, også en gratisfont som heter DK Lemon Yellow Sun. Den er inspirert av håndskrift, men er lett å lese og ganske smal, så det er plass til mye tekst på liten plass. Legg merke til at jeg har en marg for tekst og en annen marg for bilder.

Innholdet

Jeg har alltid likt å lese Brukshundposten, men en ting jeg irriterte meg over var da jeg bare var leser var at nesten alle sakene var en saus av kommentar, blogginnlegg og artikkel. Jeg ønsket at man skulle ha større bevissthet om sjanger.

Jeg ville ha artikler, kommentarer, ledere, anmeldelser, intervju osv, og jeg ville at det skulle være en tydelig forskjell, både i utseende og hvordan de er skrevet. Og jeg ønsket intervjuer! Den største utfordringen for å få til dette var at jeg måtte finne medlemmer som kunne skrive saker om andre medlemmer, ikke seg selv. Men det er en kultur i bladet for hvordan ting skal gjøres, så når man kommer trampende inn og vil endre så må man passe på at man ikke sårer noen eller ødelegger deres skaperglede ved å kritisere. Det er egentlig ganske arrogant av meg å komme med min visjon og min ide om hva som er bra, og så presse den på andre. Og så er det heller ikke sikkert at andre forstår hva jeg faktisk ønsker.

For å lykkes med dette har jeg skrevet veiledninger for hvordan man skriver intervjuer som jeg har sendt ut til skribentene, og jeg har satt opp dummy-saker, for å visualisere hvordan en sak skal se ut, med ingress og mellomtitler osv. Og så tenker jeg at jeg må ta tiden litt til hjelp, prøve å dytte bladet i den retningen jeg ønsker det skal gå, i stedet for å endre på alt. Det er jo ikke bare mitt blad.

I tillegg til skriveformen har jeg også tenkt mye på hva slags saker vi skal ha. Jeg har vært veldig bevisst på sammensetningen av innhold, men dette skal jeg rett og slett ikke skrive noe om, for blogginnlegget blir alt for langt. Det får jeg ta en annen gang.

Arbeidsprosessen

Det er viktig å ha en plan for hva slags blad man vil lage, men for meg er det nesten like spennende hvordan man lager bladet.

Dette bladet er laget av klubbens medlemmer, de jobber helt gratis og de er ikke profesjonelle skribenter eller fotografer. Hvert bidrag er egentlig en gave til klubben. Og det å skrive kan være ganske skummelt, man gir av seg selv. De frivillige bidragsyterne er bladets livsblod, de er den viktigste ressursen jeg har som redaktør. De må tas vare på.

Jeg har ikke fått noen jobbeskrivelse, men jeg har en visjon for bladet: jeg ønsker at det skal være mer enn trykt papir. Jeg ønsker at bladet skal være en positiv kraft i klubben, et felles prosjekt. Det vil aldri skje hvis jeg bare er opptatt av meg selv om mine ideer om bladet. Så for å nå visjonen min må jeg på en måte få det til å bli alles visjon. Både ved å inspirere og invitere flere til å være med, og ved å være lydhør og tilpasse bladet (prosjektet) til de andres visjoner og forventinger. Min jobb som redaktør er ikke først og fremst å produsere et medlemsblad, men å samle folk, motivere, inkludere. Jeg prøver også å løfte kvaliteten ved å ordne korrekturlesing, veilede på skriving. Men jeg håper i hvert fall jeg klarer å gjøre dette på en sånn måte at folk fortsatt føler eierskap til sitt bidrag, og at de føler at bidraget blir satt pris på. For det blir det!

Ok, dette ble egentlig veldig svulstig, men helt konkret har jeg prøvd å få med så mange som mulig, både på å produsere og på å bestemme innhold og retning. Og så har jeg prøvd å gi alle en god opplevelse, ved å være støttende og hyggelig og tilstede. Selv om det er ganske mye jobb å skrive masse epost...

Vi får se hvordan det går, det blir spennende å se hvordan bladet er om ett år, håper jeg ikke har skremt bort alle de frivillige og må skrive hele avisa selv...

Sommerjobb hos Drammens Tidende

Årets sommerjobb ble hos Drammens Tidende, i deres helt nye lokaler på Strømsø. Fra 14. - 31. juli jobbet jeg som nyhetsjournalist. På bildet under ser dere forsideoppslaget mitt, om rekordvarmen i sommer.

Noen av sakene jeg skrev var basert på tips som jeg fikk av redaktøren min, Alf Petter Øverli.  Jeg skrev for eksempel om hyggelige Alexander som endelig fikk jobb, og den kurdiske familien som fryktet for sine slektninger i Irak. I denne saken tok jeg også bilder selv, siden det ikke var noen fotografer ledig.

Andre saker fant jeg fram selv. Offentlig statistikk over smittsomme sykdommer gjorde at jeg oppdaget MRSA-utbruddet på føden på Drammen Sykehus, trolig det største utbruddet i Norge hittil. Sykehuset hadde sendt ut pressevarsel, og saken var omtalt i avisen før, men det var før omfanget var helt klart. Det var veldig intererssant å grave i denne historien, og morsomt å besøke sykehuset.

Mitt forsøk på plante litt i hagen førte meg til en annen sak jeg er ganske fornøyd med, nemlig at hagesentrene fortsatt selger svartelistede arter som lupiner, som truer norsk natur. Denne saken utviklet seg videre, slik at det faktisk ble to artikler, der den andre handlet om mindre kjente men enda mer skadelige planter som parkslirekne og legepestrot. Jeg syns dette er veldig spennende, og det var faktisk disse sakene jeg fikk mest respons på fra publikum, og når jeg snakker med folk er det ofte disse sakene folk husker å ha lest. Mens jeg gjorde research til disse sakene, oppdaget jeg også at det har vært rekordår for vandrefalk i år. En fantastisk hyggelig sak som viser at miljøvern faktisk fungerer!

Da jeg jobbet i Fremtid i Nord var ikke redaktøren der så gira på dyresaker, jeg tror ikke han syntes sånne saker som seriøse nok for avisa. Men i drammens tidende er dyrenytt superseriøst. Jeg skrev for eksempel om Elini, den tidligere gatepusen som forsvant hjemmefra, og om dumpingpriser på hobbyhester.

Publiseringssystemet til DT skiller seg fra det jeg er vant til fra før. De har et veldig strømlinjeformet og effektivt system, der journalistene setter sakene inn i ferdige maler. Da ser man med en gang hvordan saken vil se ut på trykk, og det gjør grafikerne ganske overflødige... 

Ulempen er at systemet er veldig lite fleksibelt. Teksten må være akkurat lang nok til å fylle plassen, hvis den er for lang, selv om det bare er ett ord eller en bokstav for mye, er det bare å kutte. Det er også vanskelig å være kreativ med bildene, i eksempelet over for eksempel kunne det vært gøy å klippe ut ørene på katten slik at de sprenger ut av bilderammen. Det er mulig, men da må man kontakte grafikere som sitter et helt annet sted og få de til å lage en egen mal. Det blir dyrt, det tar tid, og det skjer nok ikke ofte... Selv ikke å endre formatet på bildet i høyden eller i bredden er mulig, hvis man for eksempel ønsker å trekke ned rammen på bildet til venstre slik at den matcher bildet til høyre, vil man måtte betale ekstra for å få en grafiker til å gjøre jobben. Journalistene har ikke lov til å ha InDesign installert, fordi det bare er grafikere som får lov til å brekke sider. 

Det ble også problemer da jeg laget en tabell til den ene saken. Malene er laget for bilder og tekst, ikke nyhetsgrafikk. Bildene som legges inn blir automatisk komprimert og konvertert til jpg og CMYK. Det var ikke mulig å sette inn vektorgrafikk, i alle fall ikke uten å lage masse masse problemer og ekstraarbeid. 

Jeg tror malsystemet til DT er kommet for å bli, men håper de får gjort det litt mer fleksibelt, og spesielt at det blir mulig å sette inn vektorgrafikk. Nyhetsgrafikk er en selvfølge i moderne aviser og magasiner, så på akkurat dette feltet ligger DT etter. Men ellers en skikkelig profesjonell og hyggelig arbeidsplass. Og jeg var spesielt imponert over fokuset på etikk og kildekritikk. Ingen en-kilde-sak her i huset, i hvert fall ikke uten grundig debatt og et veldig kritisk blikk. 

Takk for meg Drammens Tidende, jeg kommer gjerne tilbake en annen gang.

Forsiden og oppslag

Mitt største designoppdrag i 2013 ble jubileumsboka for Drammens Brukshundklubb, og nå er den endelig her! Klubben ble 90 år og ville feire seg selv med en jubileumsbok, og jeg tilbød meg å gjøre jobben på dugnad.

Jeg så for meg et 50-100 siders hefte, og planen var å bli ferdig i god tid før jul. I går, 12 februar, kom boka fra trykkeriet, og det ble et monster på 408 sider!!

Designet er inspirert av aviser og magasin-design, med fokus på lesbarhet. Jeg har to spalter og ganske stor skriftstørrelse. Hvis jeg hadde visst fra starten hvor stor boka ville blitt ville jeg nok valgt fargemerker på sidene, men prosjektet vokste og vokste og på slutten var fokuset rett og slett på å bli ferdig, så det var ikke ressurser til å lese god nok korrektur på designet eller justere designet skikkelig underveis.

Turid Fløystad debuterte som redaktør og gjorde en kjempejobb med skriving og innsamling av tekst og bilder. Jeg har stort sett gjort alt av design, bildebehandling, brekking og klargjøring til trykk (puh!) - en kjempejobb. Og så har vi fått litt hjelp av Aleksander Naug som illustrerte. Naug er et talent å holde øye med! Sjekk nettsiden hans www.madebyaleks.com

Her er flere eksempler på nyhetsgrafikken jeg lagde til Hundesport. Datamaterialet var medlemstall, forskningsrapporter og offentlig informasjon om smitte av parasitter. Parasitt-grafikken ble korrekturlest av NKKs veterinær for å være sikker på at informasjonen var korrekt.

Språkforståelse

Championater 2012

Utbredelse av endoparasitter

Del Godene #3

Del Godene er valgavisa til Sosialistisk Venstreparti og kommer ut med jevne mellomrom fram til valget. Jeg tror opplaget er oppe i 60 000 nå, den sendes ut gratis til abonnenter og deles ut på stands og lignende. Og ett eksempler kom i postkassa mi :-)

Avisa er på 16 sider, og jeg hadde kun 3 dager til å brekke alle sidene. Jeg laget også noen illustrasjoner og grafer og kart og sånn, og jeg laget forsideillustrasjonen. Hektisk!!

På dette oppdraget jobbet jeg på SV-kontoret i Akersgata, sammen med resten av redaksjonen. Veldig hyggelig å jobbe i samme rom, mye morsommere enn hjemmekontor.

Vi var veldig nøye med å lese korrektur, men det snek seg inn en liten feil likevel...

Jeg hjalp til med #2 også, men da mest med korrekturretting og teknisk support, ikke så mye design. Folka i SV har bedt meg komme tilbake for å jobbe med #4 og det rekker jeg antagelig akkurat så vidt før skolen starter igjen. Gleder meg til å møte elevene mine igjen etter sommerferien :-D

Utviklingen av Kraftverk-logoen

Gammel SU-logo                    Ny SU-logo

Både Sosialistisk Venstraparti (SV) og Sosialistisk Ungdom (SU) har fått nye logoer i år (OBS! Jeg har ikke laget disse logoene). Personlig er jeg ikke helt sikker på SV's logo, men jeg syns den nye SU-logoen er meget vellykket.

Den nye logo representerer en utvikling vi har sett lenge i den visuelle profilen. I den gamle logoen har man et stort rødt flagg og en rød stjerne, symboler mange forbinder med kommunisme, revolusjon osv. Den nye logoen er mye lysere og lettere, med et mer moderne formspråk. Bedre trykketeknikker har gjort det mulig å ha graderinger i logoer, og gir inntykk av dybde. Den røde formen minner om det røde flagget, og kan også minne om en snakkeboble. Det er en dynamisk og ungdommelig logo, som jeg syns passer veldig fint til organisasjonen.

SU's medlemsblad har alltid knyttet den visuelle profilen opp mot logoen. Med ny logo var det naturlig at også Kraftverk fikk en liten oppdatering.

Jeg har jobbet med SU's medlemsblad siden 2006, og her er fire forsider som viser utviklingen fra jeg startet fram til i dag. Øverst til venstre er forsiden på den første utgaven jeg lagde. Dette er også den eneste utgaven hvor vi brukte denne logoen (ikke laget av meg).

I perioden 2007- 2009 brukte vi en logo som gikk over to linjer. Da jeg laget logoen beholdt jeg den røde stjerna fra den opprinnelige logoen, som også gikk igjen i SU's logo. Fonten jeg valgte var lettere å lese, en typisk moderne sans serif font. Jeg rufset logoen opp litt med malingsflekker rundt stjerna og "slitemerker" på bokstavene.

Mot slutten av 2009 ble det bestemt at bladet skulle skifte navn til Kraftverk. Nytt navn betydde også ny logo. Jeg valgte en litt mer karakteristisk sans serif-font denne gangen, og med enda mer "rufs". Stjerna ble beholdt, men skalert ned. Og jeg valgte å legge logoen over en linje, ikke to. Slik ble det lettere å kombinere logoen med forsidebildet. Denne logoen, i litt forskjellige utgaver, har vært med fram til i dag. I 2010 begynte jeg med fargede bokser bak teksten på forsiden, et design som matcher Internasjonalen inne i bladet.

Og her er altså den siste utgaven, uten stjerne og men en skarp, tydelig skrift. Kraftverk-logoen har blitt voksen :-)

Jeg har forsøkt å lage en logo som passer til den nye SU-profilen, men som samtidig står på egne ben. Logoen skal være tydelig og lett å kjenne igjen men ikke overskygge forsidebildet.

Nytt Kraftverk

I går fikk jeg endelig årets første utgave av Kraftverk, medlemsbladet til Sosialistisk Ungdom. Trykket ble kjempefint :-)

Jeg har jobbet med Kraftverk i mange år, helt siden de het Rødt Press. Mye har skjedd med designet siden da! Verden står jo ikke stille, og det kan ikke den visuelle profilen for et magasin heller gjøre. Jeg har gjort store og små endringer i designen opp gjennom årene, og det gjelder også for denne utgaven.

Målgruppen for bladet har alltid vært ungdom som interesserer seg for politikk, og som tilhører venstresiden. Tidligere har designet vært litt røff og uformelt. Sympolfargen rødt gikk igjen, gjerne sammen med svart, forvitrede skrifttyper og symboler knyttet til klassekamp og feminisme. Inspirasjonskilden har vært ungdomskultur og gammelt klassisk propagandamateriell. De siste årene har man valgt å henvende seg til en større målgruppe og gjort bladet mindre internt. Designet har blitt lysere og mer fargerikt, men fortsatt med en ungdommelig, uformell stil.

Styggen liker designet veldig godt ;-)

Til denne utgaven oppdaterte jeg kraftverklogoen, for at den skulle passe bedre med SU's nye logo. Jeg kommer til å lage en egen post om dette når jeg får tid :-)